Min 5. konflux-kampanje

Tala, klottra, viska, konspirera...
Norrbaggen
Trakorisk Svavelskeppare
Posts: 14
Joined: 2009-08-05 10:08
Location: Lillehammer

Min 5. konflux-kampanje

Post by Norrbaggen »

For de som orker å lese norsk og er interessert, tenkte jeg å dele litt fra min tredje gjennomkjøring av Den femte konfluxen som spilleder. Vi spiller med husregler; en blanding Matiné-regelverket fra Urverkspel og DoD:Expert. Vi har ikke kommet helt gjennom Svavelvinter ennå, men det nærmer seg. Jeg har syv spillere, alle i tredveårene, og to av dem jenter.

Rollepersonene er:

Kruppe: Krunlandsk kjøpmann med forntidsminner og artefakter som spesialitet. Liten, fet og med et usunnt ytre er han langt fra en typisk eventyrer, men har fått fortjent respekt for sine ferdigheter. Har vært i Trakorien en stund og snakker godt Jori og har en viss innsikt i kulturen. Han kjenner familien Mogger gjennom tidligere transaksjoner, og kommer til Marjura for å undersøke ryktene om gravgull.

Yusuf: Krunlandsk reisekompanjong til Kruppe. Høy og tynn og meget ukomfortabel i nærvær av kvinner. Han er en fremdragende håndtverker og naturfilosof. Innenfor fremstilling av glass og linser er han en av de fremste i feltet. Han er med Kruppe til Marjura, men har også fått et stipend fra universitetet i Tricilve for å gjøre undersøkninger av en vannkilde på Marjura, som sies å ha helbredende egenskaper.

Keiv: En stor og impulsiv kriger med erfaring fra arenaene i Trakorien. Hans manglende selvkontroll har en tendens til å lede ham, og hans venner, inn i stry.

Cecilie: Omreisende, ung gjøgler fra Torilia. Oppvokst i en fosterfamilie, med bare et halskjede arvet fra hennes mor som minne om hennes biologiske opphav. Hun har kommet til Marjura på grunn av drømmer og en drift som har ført henne dit. Cecilie er datterdatter av Elmesum, og kusine til Didra, spilleren er ikke klar over dette. Sist jeg forsøkte dette grepet fikk jeg spilleren til å gråte når hun fant Elmesum i Shaguls grav, håper jeg får dette til like bra denne gangen.

Gregor: Ex-torturist i Digeta Longa, som har konvertert til Etin og forsøker å holde seg skjult for sin tidligere arbeidsgiver. Veldig spennende karakter. Jeg vet selv ikke om han faktisk har konvertert eller om han bare utgir seg for å være munk for å holde seg dold. Legger opp til noen spennende situasjoner med Digeta Longa i O4Ø.

Grimsun: Skecker og speider. Den eneste villmarksmannen i gruppen av eventyrere, og dermed godt likt, til tross for at han er et skittent halvfolk. Er tilbakeholden om sin egentlige årsak til å være på øya. Skeckiske sannsigere har begynt å føle konfluxen nærme seg, og Grimsun er sendt til Marjura for å finne "skorpionen som truer".

Umbra: Lasemosisk kjempe og Banzika-følger. Har adlige aner og store ressurser, men reiser alltid inkognito. En litt mer allsidig kriger type enn Keiv. Har nettopp forlatt Kyrias Høgre Tacticum etter å ha studert der seks måneders tid, og oppholder seg i Arhem for å forhåpentligvis oppleve litt eventyr.

Jeg kommer til å poste de spillmøtereferat jeg og spillergruppen skriver sammen her, kom gjerne med spørsmål, kommentarer eller rettelser. Jeg håper jeg kan gi litt inspirasjon tilbake til ett forum som har fornyet mitt kjærlighetsforhold til Ereb Altor.

mvh,
'baggen.
Norrbaggen
Trakorisk Svavelskeppare
Posts: 14
Joined: 2009-08-05 10:08
Location: Lillehammer

Post by Norrbaggen »

Episode 1: Hvor eventyrerne blir kjent med Arhem

Etter en måneds slitsom seilas over kalde hav, nærmer den Trakoriske svovelkonvoien seg sitt mål; kolonien Arhem, rikets ytterste utpost mot nord. Ombord på karavellen Den Pilske Prelat sitter fem reisende som lengter etter fast grunn under føttene. To krunske reisende, en ung kvinne fra fastlandet, en eldre munk av den Lysende vegen og en jeger fra stammefolkene på Paratorna. Konvoien ankommer havnen en solfull vårdag, den 24. Iskamsi, men kulden biter fortsatt fra seg. Det tynger ikke den oppstemte atmosfæren på havnen nevneverdig; prostituerte, handelsfolk og hjemreisende veteraner tar glisende imot de reisende. Etter en kort tale av fogdens herold blir de reisende skrevet inn i havneloggen, og vist videre til Junker Hildurs verdshus. Hildur Ornetands verdshus er det eneste i Arhem som tar i mot gjestende fra det Trakoriske riket.

Etter den strabasiøse reisen og alle nye inntrykk tar de reisende seg tidlig til sengs, og venter spent på en ny dag.

På verdshuset blir de fem tilreisende kjent med et par andre vandringsmenn, som har kommet til Arhem fra Clusta Noba på Marjuras østkyst. De to krigerne Keiv og Umbra har tilbragt seks måneder i studier ved Kyrias Høgere Tacticum. Sammen takker alle ja til en middagsinvitasjon fra handelshuset Mogger, hvor den krunske handelsmannen Kruppe har kontakter.

Ved middagen møter eventyrerne Asimund Mogger og hans nevø Ronald, Tollmester Budrik og hans kone Vilma, havnekommandanten Messis, advokaten Grubertin Gråhud, og fogdens noe sosialt utsvevende hustru Selisa Gottardsfrue. Samtalene kretser rundt den reklusive Shagulittersekten, og deres representant i byen, Malek Mangus, om svovelhandelen og ikke minst om fornfunn og gravgull fra Marjuras innland. Kvelden går strålende og Selisa er så sjarmert av sine nye venner at hun inviterer eventyrerne til middag hos fogden påfølgende kveld.

Dagen etter oppsøker munken Gregor havnekommandant Messis, og får vite at personen han leter etter, Finngolf Sølvhammer, er bekreftet ankommet øya, og mest sannsynelig har oppsøkt Shagulittersekten. I byen observerer krigeren Keiv og gjøgleren Cecilie, advokat Grubertin Gråhud i samtale med en tvilsom karakter. Samtidig får Kruppe anledning til å inspisere noen mynter fra tidligere gravfunn, og gjør noen bemerkelsesverdige observasjoner. Myntene har antegninger i et språk som virker veldig fremmed for denne verdensdelen, og ikonografiske sammenligninger kan tyde på kulturelle bånd med Akrogal, det fjerne kontinentet i øst. Mogger sier seg villige til å finansiere en hemmelig ekspedisjon etter flere funn, hvis Kruppe og hans kompanjonger kan finne ut hvor man skal lete. Gregor gjør også en avtale med Malek Mangus sekretær for å møte Shagulitten en av de neste dagene.

Det har begynt å regne når eventyrerne finner veien til fogd Gottards standsmessige bolig. Tilstede er herr Gottard og hans noe reduserte hustru Selisa, vaktkommandant Miglod Hamre med hustru, Bodvill Skoffare fra handelshuset Shakello med følge, Malek Mangus, Grubertin Gråhud, Sulidon Rumperlak, Trodax Draconicus, samt sjøkapteinene Vilnius og Bretag. Samtalene går livlig, men spesielt vekkes Gregors mistanker mot Shagulittene, da Malek Mangus benekter kjennskap om Finngolf Sølvhammer. Samtidig så blir Trodax Draconicus overlykkelig da han finner ut at krunlenderen Yusuf er glassblåser, siden dragen han passer, Blatifagus, har vært i veldig dårlig humør og har behov for en ny monokkel. Trodax stiller en forlatt smie og trakoriske ressurser til rådighet.

Oppstemt og beruset rusler eventyrerne hjem mot verdshuset, men på vei igjennom markedskvartalet blir de overfalt av buser. Etter en hektisk knivkamp blir overfallsmennene drept eller jaget på flukt, og en overfallsmann ligger døende og besvimt igjen. Cecilie gjenkjenner denne mannen som vedkommende Grubertin Gråhud hadde en samtale med tidligere samme dag. Gregor og Keiv tar med seg denne Shulaban til et rolig sted, så han kan få bekjenne sine synder før han dør.

Etter en redegjørelse for en trakorisk bypatrulje, kommer eventyrerne seg endelig hjem til sengs. De fleste har problemer med å sove etter nattens opprivende opplevelse.
Last edited by Norrbaggen on 2011-01-08 17:11, edited 1 time in total.
Norrbaggen
Trakorisk Svavelskeppare
Posts: 14
Joined: 2009-08-05 10:08
Location: Lillehammer

Post by Norrbaggen »

Episode 2: Hvor eventyrerne kommer til Kmorda-tempelet

Eventyrerne våkner etter en rastløs natt, med en ganske klar formening om at Shagulittene er ute etter å ta dem av dage, og at Shagulittene antageligvis har nok politisk innflytelse med fogden at de tror de kan komme unna med det. Heldigvis er nå Trodax Draconicus veldig opptatt av eventyrernes sikkerhet, og Fanjunker Vekla møter opp ved verdshuset om morgenen for å ivareta denne, samt eskortere eventyrerne til smia de har blitt lovet.

Arbeidet med å sette smia i stand til å produsere glass starter, og Trodax Draconicus har til og med ordnet med grovarbeidere til å håndtere mye av arbeidet. Dvergen Gwellmyn oppsøker også eventyrerne og tilbyr å forsyne dem med det de trenger av soda, mangan og annet til glassproduksjonen, så lenge han får sette en dverg i lære hos Yusuf. Dvergene i Bethra Zur har ingen glassblåsere, og en slik skulle komme godt med i dvergenes forretninger.

Etter en rolig odosdag setter eventyrerne ut på en liten ekspedisjon til isbrekanten, for å se etter god kvartssand til glassmakingen. Keiv blir igjen for å bruke sine smedkunnskaper til å forbrede verktøy til Yusuf. Men mens regnværet tiltar blir Keiv oppsøkt av en eldre kvinne, som sier hun er tempeltjener for isdruidene i Arhem. Hun er meget bekymret for Perrima, den unge isdruiden som har vakt i tempelet, som har lagt ut på reise til Kmorda-tempelet ved Biletand på egenhånd da hun hadde uttrykt bekymring for at noe galt kunne være på ferde. Det blåser opp til storm, og den gamle kvinnen lurer på om ikke Keiv kan hjelpe hennes sønn med å lete etter Perrima. Keiv aksepterer oppgaven og legger på stien sammen med unggutten.

Keiv tar igjen de andre ved isbreens kant, og sammen legger eventyrerne på vei opp brekanten under stadig værre værforhold. Grimsun, fjellskeckeren, viser sin vane med isbreer, storm og harde forhold, og loser eventyrerne gjennom snøføyken i to marerittaktige dager. Flere i gruppen blir syke av opplevelsen, men de tar til slutt igjen Perrima ved Biletand-fjellets kant. Sammen tar de seg til tempelet gjennom stormværet.

Tempelet ligger faretruende øde, men eventyrerne tar seg inn i bygningen. I tempelets kjøkken kommer de over en underlig zombie-lignende skapning, det viser seg at dette trolig er den avdøde kokkens etterlevninger som står foran dem med grønne svulster og utvekster. Grimsun sender en pil i vanskapningens hode, og den faller om. Like etter braser en vidrig, bevinget demon gjennom en dør fra et tilstøtende rom. Den spyr ut en tregtflytende, etsende væske som treffer Keiv i magen, men med en banzika-krigers fokus og styrke kaster Keiv seg frem og kløyver demonen ned til brystbeinet med sitt lasemosiske slagsverd. Samtidig braser en mann kledd som Malek Mangus, også med benmaske, ut fra en annen dør og tar Yusuf og Kruppe, som har holdt seg fornuftig i bakgrunnen, på sengen. Mannen beveger seg lynraskt, og med sylskarpe klør begynner han nærmest å rive Yusuf i fillebiter. Med et sjeldent stort mot trekker Kruppe dolken sin, og kjører den inn i mannens ubeskyttede buk. Shagulitten faller død overende.

Eventyrerne oppdager at shagulitten er dekt av et tykt, grønt, nesten bark-lignende, hudlag. Den har bare to hvite emaljeplater istedet for tenner, og et eneste hull i ansiktet der nesen burde være. Videre etterforskning av tempelet avslører at abedden har blitt torturet, drept og så blitt brukt i et slags religiøst eller magisk rituale. De finner også flere døde Kmorda-druider, blant annet Perrimas søster. Når Perrima tar på liket av sin søster, stiger et spøkelse frem og forteller Perrima at hun må føre St. Ezers hode, som ligger oppbevart i tempelets krypt, til et sikkert sted. Hun avslører også at det var en novise med navn Melobin som solgte ut ordenen til shagulittene.

Etter videre etterforskning finner eventyrerne kryptens nedgang på tempelets gårdsplass, men bestemmer seg for å overnatte og samle krefter før de utforsker den underjordiske krypten.
Norrbaggen
Trakorisk Svavelskeppare
Posts: 14
Joined: 2009-08-05 10:08
Location: Lillehammer

Post by Norrbaggen »

Episode 3: Hvor eventyrerne finner St. Ezers hode

Etter å ha ryddet opp litt i tempelet og spist de siste av sine rasjoner, åpner eventyrerne krypten og trer varsomt ned i dens dyp. Umbra tar ledelsen i fakkellyset, mens de andre følger etter. Det første rommet de kommer til inneholder de mumifiserte restene av tidligere abbeder ved tempelet, samt balsameringsutstyr. En viss nervøsitet sprer seg blant eventyrerne i de dødes nærvær, men det er ingenting som tyder på at mumiene ønsker å komme tilbake til live. Det blir varmere og varmere jo lenger ned i krypten eventyrerne beveger seg, og etter nok en trapp kommer de ned til et rom opplyst av små, blå steiner i veggene. Her inne finner eventyrerne utløpet til Domonas kilde, som renner ut fra en font i veggen og ned i dyp sjakt i enden av rommet.

Cecilie lager en improvisert klatresele av eventyrernes tauvirke, og Umbra firer seg ned i den trange sjakten. Han mister fotfeste idet han kommer til en sidesjakt og plutselig ser et stort dragehode som stirrer mot ham. Etter et lite, kaldt bad i en naturgrotte i bunn av sjakten, får Keiv dratt ham opp igjen etter tauet. Dragehodet er i virkeligheten en enorm steinstatue, med artikulerte kjever, som ser ut til å kunne åpne seg. Ut ifra dragens munn stikker en skjelletthånd. Cecilie, Gregor, Grimsun og Umbra begynner å lete etter solkors i dragerommet, mens Keiv, Yusuf og Kruppe blir igjen oppe i rommet over. Etter litt leting finner de et hjul som ligner på et solkors under den svarte, vulkanske sanden som dekker gulvet.

Med en vridning av solkorset begynner dragekjevene langsomt å gli opp. Innenfor ligger en trang passasje som ser ut til å åpne opp i et større kammer lengre inn. I dragens munn ligger restene av en gravrøver. Nærmere undersøkelser viser at han trolig har kokt i hjel mens han har forsøkt å komme seg ut gjennom åpningen. Han har også et kortsverd, noen dirker og en lett kokt pengepung på seg. De fire trekker liket ut av veien og begir seg inn i det innerste kammeret.

Kammeret er større, og ornamentert med ulike relieffer og statuer, men det største blikkfanget er en stor marmorkiste på et podium lengst inn i rommet. Med advarselen "to solkors må vris" godt i minnet, viser eventyrerne stor aktsomhet. Det finnes også indikasjoner på at det kan være mange muligheter for en smertefull død i rommet; prosjektil-feller og ting som tyder på at det har vært et foruroligende høyt vann-nivå i rommet. Det er også varmt, og en masse hveselyder fra kokende vann eller damp bak veggene. De finner det andre solkorset på gulvet mitt i rommet, men når de forsøker å vri lukker begynner dragekjeften å lukke seg. De rømmer rommet, men det virker ikke som noe annet skjer enn at døren atter en gang er lukket.

Etter en del forsøk og diskusjoner, konkluderer eventyrerne med at de må holde seg i rommet, selv om dragekjeften lukker seg bak dem. Og til slutt står eventyrerne foran marmorkisten, som nå kan åpnes uten å sette av noen feller. Her finner de mye gull, som Perrima sier de kan ta en tredjedel av, en liten statuette av en drage, som Kruppe verdsetter til en meget pen sum med penger, og et steinhode som ser ut til å kunne åpnes; St. Ezers hode.

Etter å ha kommet seg ut igjen av skatterommet og krypten, får eventyrerne besøk av et jaktlag med kvurere fra Cruri-stammen, ledet av jegeren Atta. De kan fortelle at de har sett svartfolkspor blandet med menneskespor over isen i retning av Dymra-massivet i nord. Atta tilbyr også eventyrerne mat og eskorte over isen igjen til Arhem. Eventyrerne har lyst til å ta opp jakten etter svartfolket, spesielt siden det er minst to Kmorda-druider de ennå ikke har funnet og disse kan være i fangenskap. Men matsituasjonen og været tilsier at det lureste vil være å trekke seg tilbake til Arhem og regruppere der. Perrima ønsker også å forsøke å nå siste båt til Isakra, så hun kan levere St. Ezers hode i trygghet til Etemenanki-tempelet der.

Med utsikter for lettere vær neste morgen, legger eventyrerne seg til for nok en natt i Kmorda-tempelet.
Norrbaggen
Trakorisk Svavelskeppare
Posts: 14
Joined: 2009-08-05 10:08
Location: Lillehammer

Post by Norrbaggen »

Episode 4: Hvor eventyrerne finner Ottars grav

Har desverre ikke rukket å skrive et fullt referat fra dette spillemøtet, men eventyrerne blir introdusert for kvurerne, nøkkelstatuen, og turen går til Cruri. Vi spilte denne delen mindre som en "dungeoncrawl" og mer som en arkeologisk ekspedisjon under ledelse av Kruppe.

Jeg endret beskrivelsene av graven til å reflektere en mer eksotisk kultur (ingen hermelinkapper og vanlige kongekroner). Jeg endret også en del på de magiske gjenstandene. Nabakos er en dolk og Sturmendrang et spydhode (og ikke fullt så mektig). Demens er Demens, jeg simpelthen elsker å plage livet av spillerne med hans mentale tilstand. De er meget forsiktige med å dra dolken, fordi ti minutter med plagsomt rollespill følger, som regel uten at de blir noe klokere :) Cecilie er den eneste som kan kommunisere med Demens, siden hun har studert alvisk sang, og snakker litt Satenu.
Norrbaggen
Trakorisk Svavelskeppare
Posts: 14
Joined: 2009-08-05 10:08
Location: Lillehammer

Post by Norrbaggen »

Episode 5: Hvor eventyrerne møter Blatifagus

Eventyrerne kommer tilbake til Arhem en stormfull ettermiddag, og tar seg slitne tilbake til sin bolig i den gamle smia. Junker Vekla viser stor nysgjerrighet og interesse vedrørende eventyrernes lange fravær, og det virker som om han ikke er helt fornøyd med de unnvikende svarene han får. Vekla melder også at Trodax Draconicus er utålmodig i forhold til Yusufs forpliktelser til å lage en ny monokkel til dragen Blatifagus, og ønsker at eventyrerne finner veien til Trodax' tårn ved første anledning. Resten av kvelden går tilsynelatende uten hendelser.

Neste dag går med til litt dagligdagse gjøremål. Keiv og Yusuf murer mye av gravgullet inn i en arbeidsbek i smia, mens flere av de andre gjør ærend i byen. Når eventyrerne samles igjen til formiddagsmat, kommer også Perrima innom huset for å ta farvel. Reparasjoner på den siste kavarellen i Arhems havn er ferdige, og hun vil reise til Etemenanki-tempelet i Isakra med Ezers hode neste dag. Yusuf bruker ettermiddagen på å lage et fremdragende knivblad i glass til Demens, og reparerer også kikkerten de fant i Kmorda-tempelet. Umbra benytter seg av litt profesjonell forbrødring og får tilgang til vaktgarnisonens rapportarkiv. Han finner noe interessant informasjon om dragehulen og dens garnison, men også mye interessant i forbindelse med okkupasjonskrigene for femten år siden. Blant annet står det om motstandslederne Hilldur Ørnetand, som kapitulerte sine menn, Guzier da Ollach som ble fengslet, og Guster Svartskekte som nylig har tatt på seg å lære Grimsun noen ferdigheter av tvilsom natur.

Samtidig har Cecilie, Grimsun og Gregor tatt seg en tur på Junker Hilldurs, hvor Cecilie imponerer til og med halv-trollet Abrelax med sin vakre sang. Mens Cecilie og Gregor trekker seg tilbake etter den vellykede fremføringen, blir Grimsun sittende. Hjemme i smia blir de andre eventyrerne oppsøkt av dvergen Gwellmyn, som har enda et lite forslag å komme med. Hvis eventyrerne, som alikevel er på vei til dragehulen, kunne bruke sin reisetilatelse for å gjøre noen undersøkelser rundt den tidligere dvergiske kvikksølvgruven, som nå dragen har erobret. Eventyrerne er litt tilbakeholdne med å love for mye, men Gwellmyn ber de se på mulighetene for å hente loggbøker fra kontoret, og er også villig til å betale for eventuelle tønner med kvikksølv som eventyrerne kan hente ut. Til gjenytelse kan dvergen stille med gull, håndtverk, og kanskje mer interessant; informasjon om shagulittenes Jerntårn.

Grimsun følger etter den veldig overstadig berusede doktor Rumperlakk da han forlater verdshuset, og observerer at denne går til Malek Mangus sitt hjem i Arhem. Den overstadige doktoren hamrer på dørene og mumler på sitt eget språk, før han svaier og lunter seg tilbake til fangeleieren i svovelsumpen. Grimsun følger etter og speider litt rundt fangeleieren før han tar seg hjem til sengs.

Reise til kvikksølvgruven og møte med Blatifagus

Retur til Arhem og mer håndtverk

De udøde ankommer Arhem

Jeg har desverre ikke rukket å skrive ferdig møtet med Blatifagus ennå, men alle eventyrerne er sensasjonelt fortsatt i live, og dragen er i ferd med å få seg nye glasøgon.
Norrbaggen
Trakorisk Svavelskeppare
Posts: 14
Joined: 2009-08-05 10:08
Location: Lillehammer

Post by Norrbaggen »

Episode 6: Hvor eventyrerne finner Jerntårnet

Dette ble et kortfattet spillemøte, med mye diskusjoner og lite handling, men det er lagt opp til den store finalen på neste spillemøte.

Etter en kveld med diskusjoner og deliberasjoner, bestemmer eventyrerne seg for at det er på tide å komme seg avgårde mot Dymra-massivet, og ta seg av Shagulittene en gang for alle. Med de opplysningene de fikk fra Gwellmyn om Jerntårnets svakheter, er de optimistiske med tanke på oppdraget. Yusuf setter sin lærling Byllo i gang med å fullføre arbeidet med dragens brille, slik at han selv kan bli med på reisen.

Eventyrerne informerer også Junker Vekla om informasjonen de avdekket i Malek Magus sin bolig, som knytter Shagulittene til statsfiendtlig kjøp og eksperimentering med Zombin. Vekla lover å holde brevet for seg selv i to dager, for å gi eventyrerne et forsprang på en eventuell Trakorisk respons. Han gir også eventyrerne et ferdbrev.

På avreisedagen merker eventyrerne at kvurerne, som de hadde regnet med som guider, har brutt opp den permanente leiren utenfor Arhem og forsvunnet i vinden. Grimsun skiller lag med resten av eventyrerne for å forsøke å spore opp en guide, mens de andre fortsetter reisen nordover langs brekanten. Grimsun finner et jaktlag, og etter mye språkproblemer klarer han å rekrutere en kvurerjeger med navn Akha.

Laget samles igjen og provianterer i Kislak. De får også tak i en hundesledefører for å hjelpe dem over isen, mens eselet blir satt igjen i Kislek. Med unntak av et nære møte med en svartalf-patrulje, kommer eventyrerne seg til Geithornspasset med Akhas hjelp. To ensomme vakter yter lite motstand, men klatreturene ned og opp kraterveggen byr på mye forsinkelser (reip folkens?). Men etter en strabasiøs siste klatretur, finner eventyrerne den nordlige kjellerinngangen og begynner utforskingen av Jerntårnet.
User avatar
Brior
Fårodlare
Posts: 479
Joined: 2007-01-27 15:34
Location: Uppsala
Contact:

Post by Brior »

Spännande och kul att läsa!

Hälsa spelarna från mig
/Erik G
Norrbaggen
Trakorisk Svavelskeppare
Posts: 14
Joined: 2009-08-05 10:08
Location: Lillehammer

Post by Norrbaggen »

Hilsinger er overbragt spillerne. De er veldig begeistret for eventyret så langt, jeg vet ikke om det er spillederen eller spillkonstruktørens fortjeneste :)

Referatene er mest ment som en påminnelse til spillerne, så det er en del detaljer som ikke er med. Jeg har forsøkt å få frem intrigmakeriet i Arhem, og å vektlegge "ekspedisjonene" litt mindre, så det har gått med mye tid på samtaler, middagsselskap og spaning på Malek m.m. som ikke er gjengitt i detalj i referatene.

Akkurat nå sitter jeg og funderer på om jeg skal fylle tiden mellom SV og O4Ö med et relevant eventyr. Skal eventyrerne jakte ned Shagulittene som ikke befinner seg på Marjura ved eventyrets slutt, eller har Shagul kvittet seg med dem på egen hånd? Kanskje de må ta en ekspedisjon til Traxilme for å finne en motgift til Gobrudga/Manghalde (om eventyret avslutter med Shaguls forgiftning av sine tilhengere)? Jeg får fundere litt til på det, men tar gjerne i mot idéer og forslag :)
User avatar
Brior
Fårodlare
Posts: 479
Joined: 2007-01-27 15:34
Location: Uppsala
Contact:

Post by Brior »

Norrbaggen wrote:Hilsinger er overbragt spillerne. De er veldig begeistret for eventyret så langt, jeg vet ikke om det er spillederen eller spillkonstruktørens fortjeneste :)
I trakorisk anda ska du självklart ta åt dig hela äran ;-)
Norrbaggen wrote: Akkurat nå sitter jeg og funderer på om jeg skal fylle tiden mellom SV og O4Ö med et relevant eventyr. Skal eventyrerne jakte ned Shagulittene som ikke befinner seg på Marjura ved eventyrets slutt, eller har Shagul kvittet seg med dem på egen hånd? Kanskje de må ta en ekspedisjon til Traxilme for å finne en motgift til Gobrudga/Manghalde (om eventyret avslutter med Shaguls forgiftning av sine tilhengere)? Jeg får fundere litt til på det, men tar gjerne i mot idéer og forslag :)
Ett par kommentarer som du självklart kan strunta i om det passar spelet:
* Shagul har i mitt Trakorien knappast tid att jaga de andra shaguliterna utan måste befästa sin ställning på Marjura och planera det som ska komma. I romanen fick shaguliterna skulden för svavelkollapsen och jagades av trakorierna.
*Shaguls resa till Traxilme beskrivs i den nya romanen "Slaktare små" och tar där flera år. Det är långt och med många hinder längs vägen.

Många vet jag har stuckit emellan med något annat av äventyren från Ereb Altor, exempelvis Barbia eller Marsklandet. Titta också på småäventyren i slutet på Trakorien-boken.
User avatar
leinder
Cerevalisk Drakryttare
Posts: 761
Joined: 2008-03-12 19:39
Location: Uppsala

Post by leinder »

Kul att läsa :) Drömmer mig bort i gamla speldagar :wink:
User avatar
gtjorgo
Barbisk Hövding
Posts: 1061
Joined: 2008-05-24 12:54
Location: stockholm

Post by gtjorgo »

Man blir ju avis!

Kul för oss mindre priviligerade att läsa dock!
Kane
Felicisk Råttfångare
Posts: 3
Joined: 2011-01-24 15:48

Post by Kane »

Riktigt kul läsning eftersom jag själv nyligen kommit igång med att spelleda Svavelvinter igen (första gången var 1988 eller 1989 tror jag).

Lagom att köra igenom 5:e konfluxen vart 22-23 år :D
User avatar
Rickard
Hynsolgisk Shaman
Posts: 477
Joined: 2007-02-06 00:42
Location: Malmö
Contact:

Post by Rickard »

Norrbaggen wrote:Episode 4: Hvor eventyrerne finner Ottars grav
Hur reagerade spelarna på syragolvet? Hur kom de förbi det hindret?
Episode 6: Hvor eventyrerne finner Jerntårnet
Hur tänker du spelleda miljöerna i Jerntårnet? Det är en himla massa rum med en himla massa beskrivningar.
...en blanding Matiné-regelverket fra Urverkspel...
Roligt att höra. :)

a) Vilka regeldelar använder du från Matiné?
b) Är det någon av dessa som fungerade dåligt under spel?

Jag speltestade Matiné-systemet med Svavelvinter. Skrev en krönika om det och om du skrollar ned till slutet kan du se hur jag gestaltade Shagul.
Ni har en spelvärld, men har ni ett regelsystem?
Matiné (läs reglerna)
Inka
Jordakisk Bärsärk
Posts: 24
Joined: 2011-01-24 14:25
Contact:

Shagul ursprunget

Post by Inka »

Hej!
i vilken gamal utgåva/del tycker ni shagul beskrivs bäst/utförligast?
Tack på förhand
Post Reply